Kistefos består i dag av flere ting: én av Europas største skulpturparker, et industrimuseum og to visningssteder for samtidskunst.

The Twist

Signaturbygget The Twist er en kunsthall, en bro og en skulptur i seg selv. Bygget svever i et 60 meter langt spenn over Randselva og knytter de to delene av skulpturparken sammen. Det er tegnet av de danske arkitektene i Bjarke Ingels Group (BIG) og sto ferdig i september 2019. The Twist har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og har som eneste norske destinasjon havnet på New York Times’ prestisjefylte liste over 52 Places to Go in 2020. Museumsbygget har også vunnet prisen for beste arkitektur under Leading Culture Destinations Awards og blitt kåret til årets museum av magasinet Designboom i 2019.


Nybruket

Det andre visningsstedet for samtidskunst på Kistefos er Nybruket, som ligger i en av de gamle fabrikkbygningene til tresliperiet. Her er den industrielle arven bevart, noe som skaper en vakker ramme for kunsten. I likhet med The Twist og industrimuseet holder det åpent fra mai til november.

Industrimuseet

Industrimuseet er en fellesbetegnelse for den industrihistoriske samlingen på museet, som består av bygninger, maskiner, industrielt inventar og gjenstander som anvendes for å formidle historier om arbeidsliv og sosialt liv for de som hadde sin arbeidsplass på fabrikkområdet. I tillegg til tresliperiet finnes det utstillinger i fyrhuset, formannsboligen, vognskjulet, brannhuset og snekkerverkstedet.


Skulpturparken

Hvert år utvides skulpturparken med én eller flere skulpturer. Per dags dato finnes det 54 skulpturer av sentrale samtidskunstnere som Pierre Huyghe, Carol Bove, Ida Ekblad, Yayoi Kusama, Fernando Botero, Claes Oldenburg, Lynda Benglis, Tony Cragg, Olafur Eliasson og Anish Kapoor. Mange av skulpturene er laget spesielt for Kistefos og er direkte inspirert av området, naturen og historien på området. Verkene spenner fra det monumentale til det diskré og bortgjemte. Skulpturene endrer seg i takt med været og sesongen, og skulpturparken er åpen hele året.

Industrihistorie*

Kistefos er et viktig stykke norsk og europeisk industrihistorie. Tresliperiet er det eneste originale fra slutten av 1800-tallet som er helt intakt i Skandinavia. Det er hva antikvarene kaller et «teknisk-industrielt kulturminne» som forteller historien om en vital industri i det nye Norge, treforedling basert på tømmer og vannkraft.

Konsul Anders Sveaas (1840-1917), Christen Sveaas’ farfar, kom fra en skogbruksfamilie og hadde bakgrunn i tradisjonell treforedlingsindustri. I 1888 kjøpte han fallrettighetene til Kistefossen, beliggende mellom Randsfjorden og Tyrifjorden (landets fjerde og femte største innsjøer), mellom tettstedet Jevnaker og byen Hønefoss, ved Randselva som er en del av Drammensvassdraget. Sveaas hadde visjoner om å skape noe stort—og viljen til å gjennomføre det.

Året etter, i 1889, etablerte konsul Sveaas sammen med lokale forretningsforbindelser A/S Kistefos Træsliberi, og ble selv majoritetseier. Driften kom i gang i 1890 og var rettet mot eksportmarkedet. Bedriften økte produksjonen kraftig og ble raskt lønnsom. Produksjonen ved Kistefos vokste frem til 1921. Mellomkrigsårene deretter ble tidvis turbulente, vekslende mellom overskudd og tap.

Produksjonstoppen for Kistefos ble nådd i 1939, og bedriften holdt det gående gjennom krigsårene med lønnsomhet. I 1953 inngikk selskapet så en avtale med Follum fabrikker der Kistefos leverte tømmer og kraft.

I 1955 var det helt slutt på produksjonen, og Kistefos var blitt en ganske liten produsent i den etter hvert sterke norske og globale konkurransen. A/S Kistefos Træsliberi fortsatte å eksistere som selskap, men produksjonen stoppet på stedet Kistefos. Anlegget ble stående i tiår etter tiår, intakt, men stadig mer forfallent. Det tok tid før noen så potensialet på nedlagte Kistefos.

Stedet slik vi kjenner det i dag ble etablert i 1996 av Christen Sveaas. Kunstinnkjøpene, driften av anlegget og den nye museumsbygningen er stort sett finansiert i mer enn to tiår av Christen Sveaas og hans investeringsselskap Kistefos AS.

Mer informasjon om Kistefos på deres egen hjemmeside. *Deler av teksten er basert på Knut Olav Åmås’ tekst «Kunsten å skape kultur av industri» fra boken «Kistefos», som ble utgitt av Hatje Cantz i 2020. Red. Thomas Phongsathorn, William Flatmo og Anja Grøner Krogstad. Boken kan kjøpes i museumsbutikken på Kistefos eller via denne linken.